Boken "The Primacy of Existence in Thomas Aquinas" er tilbake i trykk etter nesten seks tiår. I denne metafysiske avhandlingen, som er oversatt her, utforskes et forsøk fra det sene sekstende århundre på å sette en 'esse'-metafysikk opp mot en essensmetafysikk, som allerede da hadde betydelige historiske krefter på sin side. En lang rekke skolastikere hadde forberedt veien for Suarez, hvor Duns Scotus' forståelse av væren i form av former var en viktig innflytelse. Før Scotus oppsto en kontrovers mellom Giles av Roma og Henry av Ghent, som førte til det Fabro omtaler som 'bastardekspresjoner i tomismen,' nemlig esse essentiae og esse existentiae. Selv om bare sammensetningen av ordene var krevende, fikk disse uttrykkene raskt status som standardfraser i metafysisk diskurs og forble i allmenn bruk i en utrolig lang periode. Ettersom denne essensialistiske fortolkningen av væren utviklet seg til en tradisjon, ble Aquinas' syn på væren som den første og fundamentale handlingen, som gjør enhver annen metafysisk prinsipp virkelig, glemt.
