Reutgaven fra 2022 av utgaven fra 1925 utforsker Walter Lippmanns kritikk av demokratiet i sin bok "The Phantom Public". Lippmann uttrykker sin skepsis til den demokratiske prosessen ved å argumentere for at folket kun eksisterer som en illusjon, et myte, og dessuten som et spøkelse. I følge Carl Bybee, anså Lippmann folket som en teoretisk fiksjon, der styring og administrasjon ble hovedfokuset for å kunne løse problemer mest mulig effektivt, slik at enkeltindivider kunne konsentrere seg om sine egne interesser. Lippmann skiller mellom to typer individer i samfunnet: agenter og tilskuere, også kjent som innsidere og outsidere. Agenter er de som kan handle utførlig ut fra sine meninger for å ta tak i essensen av et spørsmål, mens tilskuerne, som representerer folket, bare er passive observatører. Bare de som har tilstrekkelig kjennskap til innholdet i et problem er i stand til å analysere det og foreslå løsninger for å ta 'utførende handling'. Ofte er publikum bare en 'døv tilskuer i den bakre raden', fordi de fleste ikke har den nødvendige forståelsen av saken.
