Massepsykologi og jeg-analyse ; En illusjons fremtid av Sigmund Freud

I 'Massepsykologi og jeg-analyse' fra 1921 tar Sigmund Freud et dypdykk i dynamikken som styrer menneskemasser, med utgangspunkt i Gustav Le Bons verk 'Massenes psykologi' fra 1895. Freud sammenligner massen med den primitive urhorde som han beskriver i 'Totem og Tabu', men hans analyse går dypere. Han utforsker hvordan massen lar seg manipulere av illusjoner og fantasier, og understreker viktigheten av lederskap i denne prosessen. Freud fokuserer på to særskilte typer 'kunstige masser': kirken og hæren, som er sosiale strukturer dannet gjennom ytre tvang, lover og forbud. I en tid som leder opp til Adolf Hitlers 'Mein Kampf', skildrer Freud hvordan individets unike egenskaper blir svekket sett i sammenheng med massens dominans, noe som resulterer i ensrettede tanker, følelser og aggressive handlinger. Denne regresjonen fører til en primitiv sjelstilstand som fortsatt er relevant i dagens samfunn. I oppfølgeren 'En illusjons fremtid' fra 1927 tar Freud for seg religionens rolle, hvor han argumenterer for at dens grunnlag ligger i menneskelig avmakt og hjelpeløshet. Religionen tilfredsstiller dype, fundamentale ønsker og gir en følelse av forsoning mellom det personlige og det sosiale. Freuds analyser er fortsatt provoserende og tankevekkende, og de setter søkelys på de indre kampene som former menneskets atferd.