Bind 2 av 'Matematikkens historie' tar leseren med på en fascinerende reise som begynner i kjølvannet av Romerrikets fall og strekker seg frem til Niels Henrik Abel og Norge i 1814, året da landet fikk sin nye grunnlov. I denne perioden opplever vi en tilbakegang for matematikk og vitenskap i middelalderens Europa, mens den arabiske verden blomstrer med betydelige fremskritt innen algebra. Først i høy middelalder begynner situasjonen å endre seg i Europa, da Leonardo fra Pisa bringer med seg spennende metoder og oppgaver, lærte fra arabiske matematikere. Tiden som følger inviterer til oppdagelser innen løsningene av tredje- og fjerdegradslikninger, samt den intense debatten rundt disse matematikkens utfordringene. Samtidig innledes en ny æra for statistikk og sannsynlighetsregning, delvis drevet av interesse for hasardspill. Store tenkere som Newton og Leibniz spiller en avgjørende rolle i utviklingen av matematisk analyse. I denne perioden skjer det også et betydelig skifte, hvor flere kvinner bidrar til matematikken, til tross for at deres innsats ofte forblir uutalt. Historien om en av disse bemerkelsesverdige kvinnene blir en del av narrativet.
