I "Das Ende Der Neuzeit / Die Macht" tar Romano Guardini for seg en dypgående utforskning av overgangen til et nytt tidsalder, en overgang som i sin tid ikke ble navngitt av historiografien. Guardini, en av de første stemmene fra sin generasjon, observerer hvordan troen på fremgang og menneskelig mulighet har gitt rom for en utbredt kulturpessimisme. I stedet for å fokusere på ubegrensede muligheter, retter han oppmerksomheten mot menneskelige begrensninger, som åpner for en mulighet til å leve på nytt under Guds kall. I bokens andre del, "Die Macht", tar han opp temaet omkring maktbruk – særlig etter erfaringene fra nasjonalsosialismen. Dette leder til viktige spørsmål om hva vi har rett til å gjøre med vår makt, og hvor grensene går. Disse perspektivene er fortsatt svært relevante i dagens samfunn. Guardini argumenterer for en nødvendig innramming og regulering av makt, for å sikre at mennesker kan fungere med menneskelighet i sin utøvelse av makt.
