Kazimierz Dabrowski utforsker personlighetsutvikling gjennom sin teori om positiv disintegrasjon. Han beskriver disintegrasjon som en tilstand av disharmoni både inne i individet og i forholdet til det ytre miljøet. Symptomer på disintegrasjon kan inkludere angst, psykologisk nevrose og psykose. Generelt refererer disintegrasjon også til tilbaketrekning, psychopathologi og en regresjon til et lavere nivå av psykisk funksjon. På den andre siden står integrasjon, som innebærer evolusjon, psykisk helse og en tilpasset innstilling, både internt i individet og mot omgivelsene. Dabrowski fremsetter en utviklingsinstinkt; en medfødt tendens i mennesket til å evolvere fra lavere til høyere nivåer av personlighet. Han mener at personligheten først utvikler seg gjennom misnøye med og fragmentering av den eksisterende psykologiske strukturen—en periode med disintegrasjon—før en sekundær integrasjon på et høyere nivå inntreffer. Dabrowski hevder at ingen vekst kan skje uten tidligere disintegrasjon, hvor symptomer på angst spiller en viktig rolle.
