Maurice Nicoll (1884-1953) var en betydningsfull lærer innenfor den esoteriske tradisjonen kjent som "Den fjerde vei". I 1922 forlot han sin vellykkede praksis som psykiater i London, samt sine direkte studier med Carl Jung, for å flytte familien sin utenfor Paris til Instituttet for Harmonisk Utvikling av Mennesket, et senter nylig etablert av filosofen, mystikeren og åndelige guruen G.I. Gurdjieff. Nicoll dedikerte de siste tre tiårene av livet sitt til å undervise "Arbeidet" i sin egen uortodokse stil. I denne avslørende biografien gir Gary Lachman leseren et innblikk i Nicolls synkretiske tilnærming til undervisningen av Den fjerde vei, basert på nylig oppdagede dagbøker. Han fremhever hvordan Nicoll skilte seg ut som en unik lærer, ettersom han hadde både Jung, Gurdjieff og Ouspensky som mentorer, og personlig kjente hver av disse sentrale skikkelsene i esoterisk historie. Lachman avdekker også at Nicoll ikke var en blind tilhenger av deres lære, men hadde en selvstendig tankeprosess.