Denne rikelig illustrerte og omfattende boken tar for seg et avgjørende tiår i Max Beckmanns karriere som en av de ledende figurative malerne i det tjuende århundre. Utgivelsen gir innsikt i en kritisk periode i kunstnerens utvikling og de prestasjonene som ga ham stor anerkjennelse. Beckmanns korte, men dypt rystende tjeneste som medisinsk assistent under første verdenskrig førte til en nervøs sammenbrudd. Han bearbeidet sine erfaringer og inkorporerte nyvinninger innen kunst, som kubisme og ekspresjonisme, noe som førte til at han utviklet nye billedkonsepter fra 1915. For mange av hans samtidige plasserte arbeidet Beckmann skapte mellom 1917 og 1925 ham i spissen for de nyeste utviklingene innen representational maleri. I 1925 ble Beckmanns anerkjente status bekreftet gjennom hans fremtredende rolle i den banebrytende utstillingen "Neue Sachlichkeit" (Ny objektivitet) i Mannheim, selv om han senere distanserte seg fra begrepet.
