Xander kjenner at noe er alvorlig galt med ham. Denne gangen handler det ikke om helseangsten som plutselig dukker opp og ødelegger hverdagen hans, men om alt annet. Alle romkameratene hans har funnet noen å dele livet sitt med, og det er smertefullt å se hvordan guttene som en gang satte ham i sentrum av sin verden nå har funnet kjærligheten. Det minner ham om hvor ensom han alltid har vært. Xander har alltid hatt problemer med å knytte bånd til folk utenom Seven, men denne gangen er det mer alvorlig. Han lengter etter å finne sin spesielle person. Problemet er at hjertet hans har festet seg ved den eneste personen han aldri kan få – sykepleier Derek, som er der for å støtte ham når panikkanfallene blir for mye. For Derek burde det aldri ha vært et alternativ å tilby seg å behandle Xander Moore. Nå, flere år senere, har livet hans stagnert mens han venter dag inn og dag ut på telefonen som alltid kommer, der Xander trenger ham. Han svarer, gang på gang, men besøket begynner å bli en byrde. I det siste har motviljen mot besøkene økt, og følelsene mellom dem blir mer og mer kompliserte. Hvordan vil dette utvikle seg, når begge guttene er fanget i sitt eget følelsesmessige kaos?