Intelligente maskiner har lenge vært en del av science fiction-litteraturen, og nå ser vi dem også i mainstream filmer som Blade Runner, Ex Machina, I Am Mother og Her, samt i en økende mengde litterære tekster fortalt fra maskinens perspektiv. Disse nyeste fremstillingene av kunstig intelligens belyser uunngåelig dilemmaer knyttet til identitet og selvbevissthet, begreper som blir revurdert i det 21. århundre. Denne boken tar en grundig gjennomgang av romaner som Ancillary Justice, Aurora, All Systems Red, The Actuality, The Unseen World og Klara and the Sun. Den undersøker sentrale spørsmål som oppstår fra bruken av AI-fortellere. Boken beskriver hvordan disse fortellingene utfordrer humanistiske prinsipper ved å antyde at selvbevissthet er en illusjon, samtidig som de argumenterer for at disse prinsippene bør utvides til maskiner, ved å foreslå at de ikke er så forskjellige fra mennesker. Den vurderer hva som står på spill med ikke-menneskelig narrasjon, de konstituerende kvalitetene til AI-narrativer, og hva det kan bety å forholde seg til en slik narrasjon.
