I løpet av andre verdenskrig i Stillehavsområdet sto leger og kirurger overfor betydelige utfordringer når de skulle ta seg av de sårede. De tette junglene, avsidesliggende atoller og sterkt forsvarte japanske øyer skapte farer for medisinsk personell som aldri før hadde blitt møtt i moderne krigføring. Avanserte behandlinger, inkludert større kirurgiske inngrep, måtte ofte foregå langt unna kampens hete, noe som gjorde det nødvendig for medikere på frontlinjen å utføre minimumsbehandlinger – ofte under beskytning – for å stabilisere pasientene inntil de kunne evakueres. Marineleger, som hadde ansvaret for tusenvis av sjøfolk om bord på flåtene i kamp, fant det å ta vare på de sårede både skremmende og nesten umulig. Likevel måtte medisinske ressurser holdes så nært action som mulig for å redde liv. Denne boken skildrer innsatsen og innovasjonene til leger, kirurger, sanitetspersonell og medikere som jobbet for å bevare liv under ekstreme og farlige forhold.
