Eleanor Roosevelt anerkjente kraften i film og fjernsyn som viktige pedagogiske verktøy for å nå ut til unge mennesker. I løpet av 1950- og 1960-tallet var hun programleder for tre politiske samtaleserier, der hun ofte gjestet for å fremme De forente nasjoner, demokratiske kandidater og progressive saker, sammen med kjente personligheter som Ed Sullivan, Bob Hope, Frank Sinatra, Mike Wallace og Edward R. Murrow. På 1930- og 1940-tallet delte hun sine meninger om filmer i fanmagasiner som Photoplay og Modern Screen, og hun hadde motet til å delta i en intervensjonsprolog for den anti-nazistiske filmen Pastor Hall fra 1940. Under andre verdenskrig bidro hun til filmer om sivilbeskyttelse og ble et humoristisk innslag i Hollywood-komedier. Hun deltok også i forhandlinger om fremstillingen av FDR på storskjerm etter krigen, noe som kulminerte med filmen Sunrise at Campobello fra 1960, hvor hun ble fremstilt som den ideelle kona. Denne boken er den første som tar for seg Eleanor Roosevelts bevegelses- og bildefortelling, samt hennes forhold til film og fjernsyn i løpet av tre tiår fra 1932.
