Gabriela Mistral (1889-1957) var en chilensk poet, pedagog, diplomat og feminist som trodset sine fattige kår i Andesfjellenes fot for å bli den første latinamerikaneren som vant Nobelprisen i litteratur i 1945. Denne boken gir en grundig biografi om Mistral og en nøye analyse av hennes forfatterskap. Den utforsker de personlige, psykologiske og samfunnsmessige strømningene i hennes liv og tid, og tar for seg temaer som hennes økonomi, sykdom og seksualitet. I den litterære analysen vurderes både de hellige og sekulære påvirkningene på Mistrals verk, inkludert katolisismen, den hebraiske tradisjonen, teosofi og buddhisme. Gjennom å gjenfortelle Mistrals intelligens og utholdenhet i møte med livets utfordringer, hever boken henne til et forbilde for både chilenere og menneskeheten generelt.
