Vitenskapens og teknologiens fremskritt endrer ikke bare måten vi lever på; de former den i stadig større grad. I en ikke altfor fjern fremtid kan teknologiske og vitenskapelige utviklinger gjøre enkeltpersoner sterkere, smartere, sunnere og mer produktive. Men hva er egentlig formålet med dette? I lys av dette spørsmålet har spekulativ fiksjon skapt et mangfold av transhuman karakterer – protagonister med ekstraordinær styrke, intelligens eller evner. Ofte er disse karakterene antihelter som åpent avviser, eller blir avvist av, samfunnet, og de handler ut fra umoralske eller ekstreme prinsipper som utfordrer leserne til å godkjenne, fordømme, frikjenne eller forklare deres handlinger. Denne studien utforsker antihelten i spekulativ fiksjon som en paradoksal blanding av menneskelig og transhuman. Disse protagonister illustrerer dynamikkene mellom individ, teknologisk vitenskap og samfunnsnormer, og de visker ut skillelinjene mellom menneske og maskin, biologi og teknologi, rett og galt. Blant de fiktive verkene som blir belyst, finner vi Mary Shelleys 'Frankenstein' (1818), Olaf Stapledons 'Odd John' (1935) og Alfred Besters 'The Stars My Destination'.
