Universitetet er en egen skapelse av Vest-Europa og regnes som en av de største og mest varige prestasjonene fra middelalderen. I motsetning til å være stive læringsinstitusjoner, var de middelalderske universitetene pulserende arenaer for mennesker og ideer. De spilte en betydelig rolle i den økonomiske vitaliteten til byene de var lokalisert i og fungerte som fødesteder for noen av tidens mest fremragende tenkere, juridiske prinsipper og oppdagelser. Denne boken gir en grundig oversikt over utviklingen av de største middelalderske universitetene, herunder Bologna, Paris og Oxford, samt universitetene i Cambridge, Padua, Napoli, Montpellier, Toulouse, Orléans, Angers, Praha, Wien og Glasgow. Den dekker perioden fra 1179 til 1499 og diskuterer felles trekk ved middelalderske universiteter, deres sentrale skikkelser, og hvilken betydning de hadde i det middelalderske samfunnslivet.
