Boken 'Warriors and Wilderness in Medieval Britain' tar leserne med på en fascinerende reise gjennom utviklingen av legenden om Kong Arthur i sen middelalder. Den belyser hvordan Arthur blir fremstilt som en figur fra villmarken, og hvordan han kan sees som en etterkommer av den nordlige romersk-britiske krigerguden. Den tidligste utgaven av Arthur er tydelig en kriger, men i det 11. århundre, i den walisiske fortellingen 'Culhwch og Olwen', blir han mer en leder for en gruppe lovløse helter enn en tradisjonell kriger. Arthur-legenden oppnådde større popularitet gjennom Geoffrey av Monmouths verk, 'Historien om kongene av Britannia', som ble skrevet på latin. Denne fortellingen ble deretter oversatt til mellomengelsk i Layamons 'Brut' og senere i den alliterative teksten 'Alliterative Morte Arthure'. Begge disse verkene er dypt påvirket av det episke diktet 'Beowulf', som gjenspeiler den angelsaksiske fascinasjonen for villmarken. En av de mest kjente arthuriske fortellingene er 'Sir Gawain og den Grønne Ridder', hvor elementer fra villmarken og likhetstrekk med 'Beowulf' er sentrale temaer. I tillegg finner vi tre arthuriske fortellinger som utspiller seg i Inglewood Forest, der Arthur og Gawain plasseres i en villmarksetting, noe som knytter dem til middelalderske Robin Hood-fortellinger. Boken gir en grundig utforskning av disse lagene av mytologi og historie, og gir innsikt i hvordan disse fortellingene har formet vår forståelse av både legendariske helter og det rurale landskapet i middelalderens Storbritannia.
