I boken "Embodiment and the Meaning of Life" utforsker Jeff Noonan den lange tradisjonen av pessimisme i filosofi og poesi, som enestående uttrykker klagen over lidelse forårsaket av det menneskelige legemets sårbarheter. En av de mest kjente og moderne variantene av denne tenkningen er antinatalisme, en oppfatning som mener det er galt å bringe bevisste liv til verden, da fødsel uunngåelig fører til lidelse. På den annen side står teknologisk utopisme, som også springer ut fra et negativt syn på de begrensninger kroppen gir, og som hevder at vi bør unnslippe sykdom og død gjennom radikale teknologier for menneskelig forbedring. Noonan fremstiller pessimisme og teknologisk utopisme som to sider av samme sak, idet begge retninger tar utgangspunkt i antakelsen om at begrensningene ved vårt kroppslige liv er iboende negative. I stedet for å anse livets tragiske feiltrinn som meningsløse, argumenterer han for at disse erfaringene faktisk er grunnleggende for det gode i menneskelig eksistens. De nødvendige begrensningene ved å være en fysisk tilstedeværelse utfordrer hver enkelt til å leve godt, ikke bare for egen del, men også for fremtidige generasjoner.
