Da den anerkjente tyske filosofen Johann Gottlieb Fichte mistet sin stilling ved Universitetet i Jena og flyttet til Berlin, så det ut til at karrieren hans var over. I 1799 fantes det ingen universitet i Berlin, og Fichte måtte derfor holde forelesninger hjemme i sin egen stue. I "Fichte in Berlin" utfordrer Matthew Nini den rådende vitenskapelige enigheten, og argumenterer for at det var nettopp her Fichte nådde sitt filosofiske høydepunkt. For å virkelig forstå Fichtes modne filosofi, mener Nini at man må erfare den selv. Boken fokuserer på filosofens forelesninger fra 1804 om Wissenschaftslehre – et begrep som ikke lar seg oversette og refererer til hans teorier om søken etter innsikt. Nini hevder at disse forelesningene utgjør en av de mest fremragende versjonene av det filosofiske prosjektet som Fichte omformulerte hele sytten ganger gjennom livet. Selv om forelesningene fra 1804 tilbyr en mer omfattende tilnærming, forblir de tro mot kjernen i Fichtes opprinnelige filosofi. Fichtes arbeid har alltid vektlagt det praktiske fremfor det teoretiske, og hans arbeider fra 1804 går enda dypere inn i dette emnet.
