I boken 'Fichte in Berlin' tar Matthew Nini oss med inn i en fundamental periode av den tyske filosofen Johann Gottlieb Fichtes liv. Etter å ha mistet sin stilling ved Universitetet i Jena og flyttet til Berlin, syntes det som om Fichtes akademiske karriere var over. I 1799 hadde Berlin ingen universiteter, og Fichte ble henvist til å forelese hjemme i sin egen stue. Nini bryter med den rådende vitenskapelige konsensus ved å argumentere for at det nettopp var i Berlin at Fichte nådde sitt modne stadium som filosof. For å virkelig forstå Fichtes modne filosofi, hevder Nini, må man praktisere den selv. Boken fokuserer særlig på Fichtes forelesninger fra 1804 om Wissenschaftslehre – et neologisme som er vanskelig å oversette og refererer til hans teorier om jakten på innsikt. Nini påpeker at disse forelesningene representerer en av de mest eksemplariske versjonene av det filosofiske prosjektet Fichte omformulerte flere ganger i løpet av livet sitt, hele sytten ganger. Til tross for at 1804-forelesningene presenterer en mer robust tilnærming, er de fortsatt tro mot innsikten som ligger til grunn for Fichtes opprinnelige filosofi. Fichtes arbeid har alltid vektlagt det praktiske over det teoretiske, og hans verker fra 1804 tar dette et skritt videre.
