Zygmunt Bauman var både en outsider til den vestlige moderniteten og en av dens mest fremstående tolkere. Som en markant skikkelse i det 20. århundrets intellektuelle arbeid om eksil, har hans liv vært preget av erfaringer med både nazistiske og sovjetiske totalitære regimer. I boken 'Zygmunt Bauman og Vesten' blir Bauman's personlige arkiv utnyttet for første gang i stor grad, og bokas hovedargument er at Bauman's distinkte sosiale tankegang, formet av hans opplevelser som eksilert, representerer en grundig, sofistikert og hittil undervurdert problematisering av eurocentrisme og Vesten. Jack Palmer gir en oversikt over Bauman's tanker samt hans bidrag til sosiologi, mens han undersøker hvordan Bauman opplevde og tolket Vesten. Boken søker å forstå hans arbeid i en bredere kontekst, utenfor det eurocentriske miljøet det oppsto i. Ved å intervenere i en gjenoppblomstrende sosiologi av intellektuelle, re-evaluerer 'Zygmunt Bauman og Vesten' Vestens plass i sosial og politisk tenkning.
