Autoinflammatoriske sykdommer har etablert seg som et fremvoksende og viktig område innen klinisk revmatologi i de senere år. Antallet kjente tilstander og berørte pasienter har vært i jevn økning, og flere av de involverte biokjemiske banene er allerede kartlagt. Denne utviklingen gir oss muligheten til å forstå de nært beslektede sykdommene bedre, som inflammasomopatier, interferonopatier, relopatier og proteasome-assosierte syndromer. Ny kunnskap har ikke bare forbedret klassifiseringen av disse tilstandene, men har også bidratt til identifikasjonen av nye behandlingsmål for pro-inflammatoriske cytokiner, som IL-1, IL-6, interferon- og TNF-alfa. Til tross for disse fremskrittene er det fremdeles et presserende medisinsk behov, særlig når det gjelder gjenkjennelse av syndromer med udifferensiert tilbakevendende feber og pålitelige outcome-mål. Det er nødvendig med bekreftelse av data fra kontrollerte kliniske studier, i tillegg til informasjon fra registre om pasientenes langtidserfaringer. Denne spesialutgaven inviterer til ulike typer bidrag innen dette viktige feltet.
