Zofia Nałkowskas "Medaljonger", utgitt i 1946, utforsker de mørke realitetene rundt Nazi-Tysklands ofre og medløpere gjennom åtte gripende møter. Hver fortelling avdekker menneskelig svakhet, urettferdighet og den grufulle virkeligheten av krigen. I en av historiene møter vi en laboratoriemedarbeider som uvitende aksepterer de grusomme omstendighetene ved at hans tyske sjef koker såpe av menneskeknokler – en påminnelse om den moralske forfallet som grep samfunnet. Et annet kapittel skildrer en jødisk kvinne, desperate etter å unnslippe det uunngåelige, når hun hopper fra et tog, kun for å bli skutt ned av soldater, blødende og i en tilstand mer død enn levende mens landsbyboerne arver tvil og indre konflikt om hvorvidt de skal hjelpe henne. I Warszawa vitner vi om en kvinne som mentalt rettferdiggjør jødeutryddelsen, overbevist om at jødene utgjør en større trussel for Polen enn nazistene selv, alt mens hun pleier blomster på en kirkegård. Nałkowska, som var en utrettelig forkjemper for rettferdighet, og det første kvinnelige medlemmet av Polens litterære akademi, deltok i 1945 i en kommisjon som undersøkte nazistenes grusomheter. "Medaljonger" står som en kraftfull påminnelse om de tragediene som rammet millioner, og utfordrer leseren til å konfrontere de ubehagelige sannhetene ved menneskelig handling og inaktivitet.
