Da Lindbeck-rapporten ble offentliggjort i 1993, ble den ansett som et neoliberalt kupp, og markerte en betydelig endring i styringen av Sverige. Allerede ved midten av 2020-årene har de radikale forslagene som ble skisset i rapporten fått en dyp forankring i den svenske politiske mainstream, og påvirker områder langt utover økonomien. Denne doktoravhandlingen tilbyr en genealogisk utforskning av svensk neoliberalismen og trekker frem økonom Assar Lindbeck, hovedforfatteren av 1993-rapporten. Studien sporer opp opprinnelsen til de radikale neoliberale forslagene tilbake til Lindbecks tidlige skrift i 1950-årene, og undersøker hvordan disse forslagene har utviklet seg gjennom sentrale debatter på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Denne utforskningen avdekker en unik og eklektisk form for neoliberalismen, som i stor grad er preget av sitt svenske kontekst. Denne formen, som er inspirert av teoriene til Hayek, Buchanan, Becker, Coase, og Friedman, kombinerer på en unik måte elementer fra velferdsstaten og aktive fagforeninger innenfor en bredere visjon om hva som kan oppnås.
