Boken "Opdragelse og diagnosticering" utforsker det komplekse forholdet mellom oppdragelse og psykologisk vurdering på Vejstrup Pigehjem, Danmarks første statlige oppdragelsesanstalt for jenter, fra 1908 til 1940. Gjennom en dyptgående analyse av journaler fra jenter som Lily, en 18-åring som ble karakterisert som en psykisk degenerert individ med kleptomane tendenser, får leseren innsikt i hvordan oppdragelsen ikke bare fokuserte på jentenes atferd, men også deres følelser og vilje. Forstanderinnen utviklet nære relasjoner med de unge jentene for å lære dem å uttrykke akseptable følelser, med håp om at de kunne bli ansett som «ordentlige» jenter. Boken belyser de utfordringene som oppsto, inkludert at mer enn ti prosent av jentene ble skilt ut som ‘uimottakelige’ for oppdragelse. Videre viser avhandlingen hvordan diagnoser, inkludert psykopati, ble etterspurt og brukt av forstanderinnene for å rettferdiggjøre oppdragelsesmetodene. Dette verket gir en sjelden innsikt i de psykologiske og sosiale aspektene ved oppdragelse i en historisk kontekst.
