Marcus Aurelius Antoninus var den sekstende keiseren av Roma, og han var utvilsomt verdens mektigste og rikeste mann. Til tross for sin store makt var han en dypt privat person, med et rikt indre liv og dype kilder av personlig innsikt. I sine notater samlet han tankene sine - skatter som senere skulle bli kjent som 'Meditations'. Verkene hans, som aldri var ment for publisering, overlevde hans død og har bevist å være en uendelig kilde til visdom og en av de mest betydningsfulle stoiske tekstene gjennom tidene. Med ofte lidenskapelig språk spenner innholdet fra essays til kortfattede aforismer, og fra dypt tankevekkende til bitterhet. Marcus skrev for å trøste seg selv i møte med livets kortvarighet, verdens ufullkommenhet, og utfordringene ved å være menneske. Han stiller de samme spørsmålene som enhver tenkende person må stille seg i dag: Har universet en moralsk hensikt, og hva er min rolle i det? Hva vil det egentlig si å være et godt menneske, og hvordan kan jeg oppnå det? Livet er kort: hva innebærer egentlig det for oss?
