Når jeg tenker tilbake på fortiden, på mine dager preget av umodenhet og usikkerhet, blir jeg forvirret, sjokkert og fascinert av hva som har skjedd. Dette får meg til å reflektere over og forsøke å forstå rollene til mine foreldre og andre jeg aldri har møtt før. Inspirasjonen til å skrive denne memoiren kom da jeg begynte å lese noen oppføringer fra dagboken min, skrevet sporadisk fra 1959 og fremover. Det vekket nostalgiske minner om hvordan livet har vært, samt de enorme forandringene som har skjedd de siste 50 årene. Som en fattig og uvitende gutt fra India har jeg gjennomgått traumatiske dager under delingen av India, reist med ferge mot Genoa og deretter videre med tog til London. Dette har vært en bemerkelsesverdig livsreise. Selv i dag, når jeg leser de bevarte brevene fra faren min på engelsk og moren min på hindi, kommer tårene. Dette motiverer meg ytterligere til å skrive de følgende sidene. Når jeg beskriver de tidlige hendelsene, kan noen av detaljene være mer finstemte.
