Boken 'The Good Death Through Time' undersøker hvordan tanken på en 'god død', som tidligere ble sett på som en død som var velsignet av Gud og ofte involverte smerte, har utviklet seg over tid. Gjennom historien har lidelse blitt tolket som en del av en redemptiv prosess. Imidlertid, med fremveksten av moderne medisin i den viktorianske epoken, begynte legene å behandle døende pasienter med smertestillende midler i tillegg til bønn, noe som førte til at en smertefull død ble ansett som avvikende. Boken tar også for seg kulturelle perspektiver på døden, som i tilfelle av den australske senatskomiteens undersøkelse av Northern Territory's Rights of the Terminally Ill Act 1995. Her ble det avdekket at for mange urfolk i territoriet var ideen om at en lege, eller noen som helst, skulle hjelpe med å avslutte livet til en lidende person så fremmed at det i noen tilfeller var nesten umulig å oversette. Samtidig stiller 'The Good Death Through Time' spørsmål ved hvordan en slik død har blitt sett på som ønskelig i mange vestlige kulturer. Dette gir en dypere forståelse av de etiske, kulturelle og spirituelle implikasjonene av livsavslutning og hvordan disse synene har utviklet seg.
