I sin anerkjente kritikk av samtidskulturen undersøker Curtis White de nåværende bruddene innenfor vestlig buddhisme og stiller spørsmål ved veksten av vitenskapelig og korporativ dharma, spesielt med tanke på Stephen Batcholors sekulære buddhistbevegelse. I boken 'Transcendent' reflekterer White over hvordan buddhismen kan se ut i fremtiden. Ønsker vi en sekulær buddhisme som ligner på selskaper og nevrovitenskap, eller ønsker vi en buddhisme som fortsatt gir tilflukt fra en nedverdiget verden fylt med penger og materielle ting? White fremhever at transcendens ikke handler om magiske riker der ånder svever, men at verden, slik Shunryu Suzuki uttrykte det, allerede er magisk i seg selv. Vi må bare gjenerobre den og samtidig gjenvinne vår menneskelighet. Problemet White peker på er en kultur som kun anerkjenner materielle ting – kapitalistiske ting og vitenskapelige ting – og som aggressivt avviser ideen om at materialismen har en overordnet dimensjon. Vi blir fortalt av vitenskapsideologer som de nye ateistene at vi lever i en sekulær tid, hvor både filosofi og kunst er døde.
