I 'Memoirs of an Aesthete' presenterer Harold Acton en fascinerende og morsom skildring av sine første trettifem år (1904-1939), fra barndommens dager blant dilettanter i Firenze før Første Verdenskrig, til hans vennskap med noen av datidens store forfattere i Oxford og Paris. Acton utforsker også sin åndelige hjemmebane i Peking. Med sitt klarsynte blikk og humor gir han leserne et innblikk i en tid preget av kulturelle strømninger og intellektuell søken. Som Alan Pryce-Jones bemerker, vil folk fortsette å studere hans verk for å fange en gjenklang av hans stemme, noe som plasserer Acton i en tradisjon av litterære storheter som Beckford og Horace Walpole. Dette er en memoar som både er sprudlende og tankevekkende, og som minner oss på den universelle naturen av ekte kultur.
