Boken «Memory Institutions and Sámi Heritage» setter søkelyset på Sápmi, det transculturale og transnasjonale hjemlandet til det samiske folk. Gjennom en rekke case-studier og teoretiske rammeverk undersøker forfatterne hvordan minnesinstitusjoner som museer, arkiver og festivaler deltar i og leder prosesser for appropriasjon, avkolonisering og minnebygging. Den ødeleggende og skjulte behandlingen av samiske gjenstander i både private og museumssamlinger verden over har hatt negative konsekvenser for samisk kunnskapssystem, og har forstyrret lokale måter å tilegne seg kunnskap på. Verdsetting og reappropriering av samisk kultur er avgjørende handlinger for avkolonisering, som søker å skape åpninger for gjenforbindelse til tradisjoner, språk og praksiser som tidligere ble tvangsundertrykt. Vestlige minnerinstitusjoner har hatt betydelig innvirkning på hvordan kulturarv har blitt samlet, lagret, bevart og organisert innen lukkede rom og glassmontere. Med fremveksten av den nye museologibevegelsen på 1990-tallet ble det avdekket flere eksempler som viste hvor vanskelig det er å navigere i disse spørsmålene.
