Mencius, en av de store filosofene fra det gamle Kina, anses som den nest mest innflytelsesrike tenkeren etter Konfucius. I verket "Mencius" deler han sine dialoger med konger, hertuger, militære ledere og andre filosofer, og utforsker viktige temaer innen filosofi og moral. Dette verket er en del av de Fire Bøker som utgjør den grunnleggende konfucianske litteraturen. Mencius utvider og forsvarer Konfucius' teorier om jen (godhet) og yi (rettferdighet), og argumenterer for at individet kan oppnå harmoni med både menneskeheten og universet ved å perfeksjonere sin medfødte moralske natur og handle med velvilje og rettferdighet. Mencius' bemerkelsesverdig moderne syn på borgernes og herskernes plikter, samt kritikken av krigens undertrykkelser, har bidratt til å etablere en konfuciansk ortodoksi som har vært intakt siden det 3. århundre f.Kr.
