Menneskelig, altfor menneskelig av Friedrich Nietzsche

I boken "Menneskelig, altfor menneskelig" tar Friedrich Nietzsche et decisivt skritt bort fra romantikkens idealer og de tidligere innflytelsene fra komponisten Richard Wagner og filosofen Arthur Schopenhauer. Verket er skrevet i ånden av opplysningstiden og markerer en ny retning i Nietzsches tenkning, der han avviser Schopenhauers metafysikk til fordel for en rasjonell tilnærming basert på vitenskapens prinsipper. Nietzsche proklamerer at det ikke finnes noen evige sannheter eller absolutte kjensgjerninger, noe som representerer et vendepunkt i filosofisk tenkning. "Menneskelig, altfor menneskelig" fungerer også som en forløper til senere werk, spesielt "Slik talte Zarathustra", ved å introdusere konseptet om «Den frie ånd». Denne frie ånden er en som våger å leve eksperimentelt, og som åpner seg for livets eventyrlige muligheter. I denne boken begynner Nietzsche å utforske en mer aforistisk skrivestil, preget av hans karakteristiske refleksjoner og observasjoner. Stilen veksler mellom mytologiske metaforer og prosaiske passasjer, og innholder også lyriske elementer som er gjenkjennelige fra hans tidligere verk, "Den muntre vitenskapen". Boken er delt inn i to bind, som presenteres samlet, og fra Marit Grøtta finnes et innsiktsfullt etterord som beriker leserens opplevelse.