Mennesket og maktene, utgitt i 1938, markerer kulminasjonen av Olav Duuns litterære karriere og er blant hans mest anerkjente verk. Romanen åpner med en profetisk setning om Øyværets skjebne som varsler om undergang. Gjennom kraftige bilder av stormflod og havets mektige krefter, skildrer Duun et lite samfunn som står overfor sin egen undergang. Vi får følge flere skjebner tett, hvor noen personer står imot de uutholdelige kreftene, mens andre må gi tapt. Mennesket og maktene kan dermed betraktes som et viktig sammendrag av Duuns episke forfatterskap, der menneskelige erfaringer og naturens makt sammenveves i en gripende fortelling.
