I «Messe for de navnløse» tar Ellen Hofsø oss med inn i en fortryllende verden der naturen lever side om side med det guddommelige. Vi blir vitne til en magisk scene der en gudinne fremstår i all sin stråleglans. Vinden leker med karakterene, og snøen danser som små, lysefnugg rundt henne. Leserens oppmerksomhet fanges av det mystiske fenomenet: Er hun virkelig der, eller er det bare et spill for øynene? Mens solen kjemper seg gjennom skydekket, opløses snøfokket og gir rom for gudinna som stråler i nyanser av rosa, hvitt og grått. Atmosfæren fylles av nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg som svømmer rundt henne som stjerner på nattehimmelen. Sälbmá, en av karakterene, foreslår å spørre gudinna om hva hun ønsker fra dem. De setter seg ned på reinskinn og lytter i stillhet mens joiken fyller luften, en magisk lyd som synes å komme fra naturen selv. Sälbmás munn beveger seg knapt, men gjennom sansene hennes fanges joiken, og når den slipper ut, sprer den seg som en usynlig bølge av energi til de andre. I denne boken er leseren invitert til å reflektere over forbindelsen mellom mennesker, natur og det guddommelige.
