Siden utgivelsen i 1973 har Hayden Whites 'Metahistory' vært en uunnværlig bok for å forstå essensen av historisk skriving. I dette klassiske verket argumenterer White for at det finnes en dypere strukturell innhold som ligger skjult under overflaten av historiske tekster. Dette latente poetiske og språklige innholdet, som White omtaler som det 'metahistoriske elementet', fungerer i hovedsak som et paradigme for hva en 'passende' historisk forklaring burde være. For å støtte sin tese, analyserer White de komplekse skrivestilene til historikere som Michelet, Ranke, Tocqueville og Burckhardt, samt filosofer innen historiefaget som Marx, Hegel, Nietzsche og Croce. 'Metahistory' er det første verket innen historiografien som fokuserer på historisk skriving som skriving, og det tar sikte på å frata historien status som en uomtvistelig sannhet, gjenopprette narrativet som substans i historisiteten, og identifisere omfanget av enhver distinksjon mellom historie og ideologi basert på det antatte.
