Lora Mathis' bok "The Snakes Came Back" tar oss med inn i en verden hvor mytologi, drømmer og naturen forenes som kilder til trøst og visdom i bearbeidingen av traumer. Gjennom sine dikt utforsker Mathis kroppen som en midlertidig hvilested for den uendelige, motstandsdyktige sjelen. I denne samlingen møter vi en forteller som navigerer gjennom traumatiske erfaringer i tidsstrømmen av den jordiske tilværelsen. Dikt av Mathis er befolket av venner og elskere – både kjente og ukjente, nåværende og tidligere – og de fremhever nødvendigheten av gjensidig avhengighet som et middel for egen helbredelse. Men jeg-ets natur er ikke fragmentert; det er en helhet bestående av minner som med bevissthet og medfølelse navigerer gjennom sårbare impulser. Munner og tunge har en sentral plass i denne reflektive og åpne samlingen, og de fremkaller den uimotståelige lengselen fra våre «sultne spøkelser». Munnen er imidlertid like mye et rom for hunger og begjær som det er en erogen sone for selvuttrykk og agens. Ved å kartlegge de følelsesmessige geografiene av minner, avdekker "The Snakes Came Back" hverdagsoppgaver som et uttrykk for indre erfaringer og prosesser.
