I løpet av det siste århundret har menneskeheten fått evnen til å ødelegge seg selv. Den direkte trusselen om ødeleggelse er tydelig gjennom faktorer som den konstant tilstedeværende trusselen fra atomkrig, men vi har også utviklet evnen til å påføre indirekte skade ved å endre betingelsene som er nødvendige for vår overlevelse, deriblant den truende skyggen av klimaendringer. Hvordan kan vi se fremover og arbeide for å overvinne den dystre situasjonen vi befinner oss i, for å oppnå en bærekraftig fremtid? Denne boken presenterer en ny måte å tenke på fremtiden ved å undersøke katastrofer og den menneskelige responsen. Den tar for seg ulike typer katastrofer, fra naturlige hendelser som jordskjelv til industrielle katastrofer som Tjernobyl, og konkluderer med at de tradisjonelle skillelinjene mellom dem blir stadig mer uklare. Boken har som mål å bygge en generell teori om katastrofer – en ny form for apokalyptisk tenkning som er forankret i vitenskap og filosofi. En etikk for fremtidens skyld er essensiell, noe som ytterligere krever en grundig tilnærming til temaet.
