I 'Middlemarch' tegner George Eliot et portrett av livet i en engelsk småby i en tid preget av stor sosial endring, i forkant av Reformloven av 1832. Romanen blir ansett som en av de mest betydningsfulle forholdsromanene i engelsk litteratur. Gjennom sine intrikate skildringer av karakterene og deres liv, belyser Eliot komplekse temaer som kjønnsroller, klasseforskjeller, selvinnsikt og selvbedrag, samt spenningene mellom fellesskapets krav og individets ambisjoner. Hovedkarakterene, som den idealistiske men naive Dorothea Brooke, den vakre og egoistiske Rosamund Vincy, den alvorlige akademikeren Edward Casaubon, den kloke og jordnære Mary Garth, og den briljante men stolte doktor Lydgate, navigerer gjennom livets opp- og nedturer mens de søker etter mening og kall. Gjennom dyptgående psykologiske portretter tilbyr 'Middlemarch' tidløs innsikt i livets gledene og smertene i samspill med andre, og tar for seg nesten hvert tema av betydning i det menneskelige eksistens.
