Denne dypt gripende memoaren, opprinnelig publisert til stor anerkjennelse som et 'vakkert vitnesbyrd om kunstens engasjerende kraft i et menneskes liv' (Washington Post), er nå tilbake med en opplysende etterord. Da den anerkjente poeten Gregory Orr var tolv år gammel, skjedde det en tragisk hendelse da han ved et uhell skøyt og drepte sin bror under en jakt. Fra umiddelbare konsekvenser, preget av sjokk, sorg og isolasjon, ble det raskt klart at hverken hans fjerne mor eller hans far, en utro landlege avhengig av amfetaminer, ville gi ham den støtten han trengte. Uten noen til å veilede ham, led gutten av en tung byrde. Skyldfølelsen fulgte ham gjennom en barndom delt mellom den landlige Hudson Valley og junglene i Haiti. Som ung mann førte hans følelser og en voksende idealisme til aktivisme i borgerrettighetsbevegelsen, hvor han deltok i demonstrasjoner og ble fengslet, før han igjen ble merket av en skremmende kidnapping. Til slutt førte Orrs erfaringer ham til å forstå at kunst,