I "The Science of Last Things" gir Ellen Wayland-Smith leserne et nødvendighetsfylt og klart blikk på hva det betyr å være mennesker med kjøtt og blod i lys av klimakrisen. Boken utforsker de eksistensielle aspektene ved menneskelivet, de tidene der kroppene våre minner oss om vår forbigående tilværelse, og der grensene for selvet begynner å blekne. Wayland-Smith henter inspirasjon fra et rikt mangfold av referanser, fra Det gamle testamentet til Maggie Nelson, og vever disse sammen i en lysende samling av essays. I et essay om kroppen etter fødselen sammenfletter hun sine egne erfaringer som mor med fortellinger om fantomlemmer og gresk mytologi, der hun mediterer over øyeblikk når deler av vår eksistens synes å eksistere utenfor våre fysiske kropper. For å forstå diagnoser som depresjon og brystkreft, dykker hun ned i den LA-hippiekulturens fascinasjon for krystaller og Emily Dickinsons geologiske poesi. Hennes erfaringer med cellegift fører til refleksjoner over vestlig medisin og livets skjørhet.
