I "Min mor siger" følger vi en ung kvinne som befinner seg i en vanskelig periode etter å ha blitt forlatt av sin kjæreste. Hun tar inn på sin fars prestegård, hvor hun graver dypt i kjærlighetens kompleksitet. Omverdenen er ikke stille i denne prosessen; hun blir møtt med velmente, men ofte forvirrende råd fra en rekke karakterer. Veninnen Mulle, en spindoktor med sine egne agendaer, en tålmodig lege, og eiendomsmæglermoren, som kommuniserer i slogans og livsvisdom, bidrar alle med sine perspektiver. Samtidig navigerer hun farens teologiske sitater og hans håp om at livet løsner opp av seg selv. Gjennom en linse av desillusjonert kynisme gir hovedpersonen seg selv lov til å sørge, uttrykke frustrasjoner og være en smule komplisert. De korte dialogene utforsker hvordan mennesker ofte snakker forbi hverandre, opplever misforståelser og ensomhet. Mellom disse samtalene finnes monologer av minner, bekjennelser og utbrudd av lidenskap og sinne, der hun reflekterer over alle sine tidligere relasjoner og forelskelser. Boken er en utsøkt utforskning av det å være ung og søkende i en kompleks verden, der lys og håp ender opp med å skinne gjennom, selv i de mørkeste stunder.
