Hell (1908) er en roman av Henri Barbusse som ble en stor suksess umiddelbart etter utgivelsen i Frankrike. Boken etablerte Barbusse som en ledende realist, og hans eksistensielle temaer forutser verkene til kjente dramatikere og romanforfattere som Samuel Beckett, Albert Camus, og Jean-Paul Sartre med flere tiår. Hans utforskning av kjedsomhet, isolasjon og det urbane livets utfordringer er fortsatt både stilistisk og tematisk relevant mer enn et århundre etter publiseringen. I romanen blir vi introdusert til en navnløs forteller som flytter inn i en nedslitt leilighet i Paris. Her opplever han gradvis å trekke seg tilbake fra den ytre verden, og i stedet blir han fascinert av livene til sine mange naboer. Gjennom tynne vegger, som har en skjult kikkhull, lytter og observerer han tilskueren til de hemmelige dramaene som utspiller seg i hverdagen deres. Han blir vitne til utroskap og de stille kampene som preger disse menneskenes liv, noe som gir en dypere forståelse av menneskelige relasjoner og ensomhet.
