"Lysistrata" og andre skuespill tar oss med inn i en historie hvor en utilfreds kvinne prøver å avslutte en pågående krig ved å flytte kampen fra slagmarken til soverommet. Konene fra begge leirer nekter å gi sine menn den grunnleggende varme og kjærlighet de trenger i et forsøk på å stoppe volden. Handlingen er lagt til den peloponnesiske krigen, hvor kvinnene i Hellas, ledet av Lysistrata selv, legger frem en strategisk plan for å kvele konflikten mellom Athen og Sparta. De enes om å innføre en sexstreik, hvor de nekter å ligge med sine ektemenn inntil en løsning er på plass. Denne tilnærmingen får en betydelig innvirkning på politikere, generaler og soldater, som alle er ivrige etter å gjenvinne normaliteten. Det setter dramatisk fokus på de krigende partene og gir et håp om fred. "Lysistrata" og andre skuespill utfordrer kjønnsnormer og gir stemme til de som ofte blir marginalisert. Tematikken er et gjennomgående trekk i Aristofanes' verk, også synlig i "Forsamlingens kvinner" og "Thesmophoriazusae". Denne politiske satire viser hvordan grunnleggende behov alltid vil komme før overfladiske ønsker.
