"Ti dager i et galehus" (1887) er en banebrytende bok av den amerikanske undersøkerjournalisten Nellie Bly. For sitt første oppdrag for Joseph Pulitzers anerkjente avis, New York World, gikk Bly undercover som pasient på et beryktet sinnssykehus på Blackwell's Island. I løpet av ti dager dokumenterte hun misshandlingen og forsømmelsene hun var vitne til, og omdannet forskningen sin til en sensasjonell to-delt historie for New York World, som senere ble utgitt som "Ti dager i et galehus". Bly sjekket inn på et pensjonat i New York under en falsk identitet og begynte å opptre på en forstyrrende og urovekkende måte, noe som førte til at politiet ble tilkalt. I en rettssal neste morgen hevdet hun at hun led av hukommelsestap, noe som førte til at flere leger diagnostiserte henne som gal. Hun ble sendt til Kvinnesinnssykehuset, hvor hun tilbrakte ti dager med å være vitne til og oppleve utbredt misbruk og forsømmelse. Der la hun merke til at mange av pasientene, som konstant ble slått og nedverdiget av voldelige sykepleiere og ansatte, syntes å være helt friske.
