Civilisasjonen i renessansen i Italia (1860) er et banebrytende verk innen kunsthistorie av den sveitsiske historikeren Jacob Burckhardt. Han anses i dag som grunnleggeren av moderne kunsthistorie og en sentral tenker i det nittende århundre. Burckhardt revolusjonerte ikke bare vår forståelse av renessansen i kontekst av europeisk og verdenshistorie, men også verdien som kunsten har som instrument for å forstå historiske utviklinger. I boka starter Burckhardt med å belyse de historiske hendelsene som utløste renessansen, med særlig fokus på de hyppige militære konfliktene som preget epoken, i tillegg til de stadige politiske omveltningene som rammet italienske regioner og byer som Roma, Venezia og Firenze. Deretter beveger han seg over til en filosofisk analyse av utviklingen av individualitet i italiensk kultur, der han argumenterer for at de politiske forholdene i Republikkene gjorde det mulig for tenkere som Dante og Petrarch å skape kunst som resonnerte med samtiden.
