"The Experimental Novel" (1880) er et essay av den franske forfatteren Émile Zola, skrevet i en periode hvor han stod på toppen av sin karriere som en fremtredende forkjemper for naturalismen. I dette verket utforsker Zola sin tilnærming til skrivekunst og dens formål, samtidig som han tar til orde for en stilrevolusjon blant kunstnere i sin tid. Essayet fungerer som en reaksjon på romantikken, og presenterer et overbevisende motvekt mot 1800-tallets kunstneriske overdrivelser og mangler. Zola fremhever nødvendigheten av at litteraturen henter inspirasjon fra ulike kilder for menneskelig forståelse, inkludert vitenskap, historie og samfunnsvitenskap, for å kunne belyse hverdagslivets temaer. Med sitatet "Returen til naturen, den naturalistiske utviklingen som preger århundret, fører gradvis all menneskelig intelligens inn på samme vitenskapelige sti", understreker Zola at ideen om en litteratur styrt av vitenskap kan virke overraskende, men er avgjørende for forståelse og presisjon. Dette essyet er en viktig del av litteraturhistorien som utfordrer tradisjonelle perspektiver og setter et nytt fokus på naturen og samfunnet.
