«Historien om Djevelen» (1900) er en filosofisk studie av Paul Carus, en livslang monist som strevde etter å anvende vitenskapelig analyse på prinsippene i menneskehetens religioner. Carus blir ansett som en brobygger mellom østlige og vestlige trosretninger, og han hevdet at den dualismen som preger det vestlige tankegodset kan erstattes for å skape en mer rettferdig verden der ulikhet og mangfold aksepteres og nærveres, fremfor å bli undertrykt. I sin utforskning bemerket Carus: «Vår verden er en verden av motsetninger. Det finnes lys og skygge, varme og kulde, godt og ondt, Gud og Djevel.» Den dualistiske oppfatningen av naturen har vært en nødvendig fase i utviklingen av menneskelig tenkning. Carus anerkjente behovet for dualisme i menneskehetens historie og ønsket å fremme prinsippene for monisme i Vesten, i tro på at dette ville kunne lede til et universelt verdensbilde som forener Øst og Vest. Som en positivist og panteist, mente Carus at man i religion burde følge den samme veien som vitenskapen.
