"The King of the Dark Chamber" (1918) er et teaterstykke av Rabindranath Tagore, som ble oversatt til engelsk etter at han ble tildelt Nobels litteraturpris i 1913. Stykket er en symbolsk drama som utforsker dype temaer som tro, makt, medborgerskap og kjærlighet. Det fungerer delvis som en meditasjon over menneskelig styre og delvis som en refleksjon over menneskehetens forbindelse til det guddommelige. Tagores verk blir ansett som et mesterverk innen indisk litteratur. I teksten uttrykker han tanker om tro med ordene: "Min tro er å fortsette å adlyde kongen - det spiller ingen rolle om han er en ekte eller en skinnkongen. Hva vet vi om konger som vi skal dømme dem? Det er som å kaste steiner i mørket - du er nesten sikker på å treffe målet ditt. Jeg fortsetter å adlyde og anerkjenne - hvis det er en ekte konge, er det fint; hvis ikke, hva er skaden?" Gjennom stykket undersøker Tagore hvilken art kongemakt har, og stiller spørsmål ved om et folk med velstand og lykke bør stille spørsmål ved sin hersker. "The King of the Dark Chamber" er en symbolsk fortelling om en konge som hersker gjennom sin fravær alene, og vekker til live spørsmål som fortsatt er relevante i dag.
