The Waste Land, utgitt i 1922, er et sentralt verk av T. S. Eliot, som ble til i en periode preget av personlig krise og kreativ uro. Etter å ha lide et nervøst sammenbrudd, tok Eliot permisjon fra jobben sin i en bank i London for å tilbringe tid med sin kone Vivienne i den maritime byen Margate. I løpet av disse månedene arbeidet han intensivt med diktet, før han delte et tidlig utkast med den anerkjente poeten Ezra Pound, som var instrumental i å redigere verket frem mot publisering. Diktet er dedikert til Pound og inneholder rike referanser og allusjoner til en rekke litterære figurer som Homer, Sofokles, Vergil, Ovid, Dante, Saint Augustine, Chaucer, Baudelaire og Whitman, for å nevne noen. Strukturen til The Waste Land er delt opp i fem seksjoner: "The Burial of the Dead;" "A Game of Chess;" "The Fire Sermon;" "Death by Water;" og "What the Thunder Said." Dette komplekse diktet reflekterer Eliots skrøpelige følelsesliv og hans voksende misnøye med ekteskapet, som omformes til en apokalyptisk visjon av etterkrigs-England. Verket åpner med meditasjoner over fortvilelse og forflytter seg deretter til en polyfonisk fortelling preget av ulike stemmer som utforsker temaet.
