Denne avhandlingen søker å etablere en forbindelse mellom abstrakt tenkning og materielle praksiser, med fokus på forholdet mellom den transcendentale filosofien om tid og sosio-teknikken rundt tidsmåling. Den innleder med en diskusjon av Kants filosofi om tid, som beskrevet i 'Kritikk av den rene fornuft'. Her argumenteres det for at Kants oppdagelse av det transcendentale sammenfaller med utviklingen av en helt ny oppfatning av tid. Denne oppfatningen utfordrer klassisk tenkning ved å skille mellom tidens abstrakte form og de empiriske fenomenene av bevegelse og forandring. Den andre delen av arbeidet kartlegger den transcendentale filosofien om tid i lys av kapitalistisk tidsmåling. Dette inkluderer oppfinnelsen og utviklingen av den mekaniske klokken, tidsstandardiseringen, samt den økende viktigheten av ligningen 'tid = penger'. Hovedmålet med å sammenføye disse to områdene er å vise at Kants filosofi om tid er dypt forankret i hans samtid og påvirkningene han mottok.
